I generasjoner har vi i nord vært flinke til å ta vare på det vi har. Vi vet at ressurser ikke er noe man sløser med. Likevel har vi historisk sett lagt altfor mye «ute av syne, ute av sinn» på deponier – eller fyllinga, som vi sa før. I dag er heldigvis tidene endret. Hos Masternes Gjenvinning ser vi ikke på det du kaster som søppel, men som råvarer på avveie.
Reduksjon av avfall til deponi er en av de viktigste forutsetningene for et mer bærekraftig samfunn. I Norge har vi de siste tiårene beveget oss fra en praksis der store mengder avfall ble lagt på fyllinger, til en moderne avfallshåndtering der sortering, gjenvinning og gjenbruk står i sentrum. Denne utviklingen er tydelig dokumentert i nasjonale avfallsstatistikker og er et resultat av både politiske virkemidler, teknologisk utvikling og økt miljøbevissthet i næringslivet.
Masternes Gjenvinning jobber etter avfallspyramiden
Hos oss i Masternes Gjenvinning jobber vi etter avfallspyramiden, som er et grunnleggende prinsipp i norsk og europeisk avfallspolitikk. Avfallspyramiden viser hvilke løsninger som gir best miljøeffekt, rangert fra øverst (best) til nederst (dårligst). Kort oppsummert kan avfallspyramiden beskrives slik:
- Avfallsreduksjon/ Forebygging: Avfall som ikke oppstår, er den beste løsningen.
- Ombruk: Produkter og materialer brukes på nytt.
- Materialgjenvinning: Avfall blir til nye råvarer.
- Energigjenvinning: Avfall brukes til energi.
- Deponi: Siste utvei for avfall som ikke kan gjenvinnes.
Hvorfor deponi er en utfordring
Deponi er nederst på avfallspyramiden. Det er siste utvei. Deponi betyr at vi taper verdifulle ressurser for godt. I tillegg er det en miljørisiko. Når biologisk avfall brytes ned uten oksygen på en fylling, dannes metangass. Dette er en klimagass som er 28 ganger kraftigere enn CO₂. Hvis vi i tillegg legger på risikoen for at sigevann kan påvirke grunnvannet vårt, så skjønner man raskt hvorfor både vi i Masternes og andre gjenvinningsselskaper daglig jobber hardt for å finne bedre løsninger.
Historisk utvikling – fra deponi til gjenvinning
På 1990-tallet var deponi en vanlig behandlingsform for både husholdnings- og næringsavfall i Norge. Et tydelig vendepunkt kom i 2009, da forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall trådte i kraft. Forbudet var et viktig klimatiltak og bidro til å presse frem bedre sorteringsløsninger og økt bruk av material- og energigjenvinning. Siden dette har mengden avfall som går til deponi blitt kraftig redusert. Der deponi tidligere var en dominerende behandlingsform, brukes det i dag i hovedsak kun for avfallstyper som ikke lar seg gjenvinne på annen måte.
- 1990-tallet: Deponi var en vanlig sluttbehandling for de fleste typer avfall.
- 2009: Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall i Norge trer i kraft, noe som bidro til sortering og gjenvinning.
- 2010-tallet: Andelen avfall til deponi faller kraftig som følge av strengere krav og økt fokus på materialgjenvinning.
- 2023: Over 70 % av ordinært avfall blir gjenvunnet. Et tydelig skifte fra deponi til ressursutnyttelse.
Denne utviklingen har ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av både lovkrav, teknologi og ikke minst innsats fra befolkningen og aktører i hele avfallsbransjen.
Tallene i dag – hvor står vi nå?
Ifølge Statistisk sentralbyrå var den totale avfallsmengden i Norge på ca 11,1 millioner tonn i 2023. Av dette ble over 70 prosent av ordinært avfall material- eller biologisk gjenvunnet, mens hoveddelen av resten gikk til forbrenning med energigjenvinning. Andelen avfall som gikk til deponi var lav og utgjorde kun en liten brøkdel av totalen, særlig sammenlignet med nivåene på 1990-tallet.
Kildesortering – nøkkelen til mindre deponi
God kildesortering er det mest effektive tiltaket for å redusere avfall til deponi. Nøkkelen ligger altså bokstavelig talt i dine hender. God kildesortering ute hos husholdninger og bedrifter er det som avgjør i hvilken grad vi lykkes samlet sett. Når avfall sorteres riktig der det oppstår, øker kvaliteten på materialene og dermed muligheten for gjenvinning.
Et konkret eksempel er bygge- og anleggsavfall. Ifølge Statistisk Sentralbyrå kan opptil 80 prosent av dette avfallet materialgjenvinnes dersom det sorteres riktig. Gamle planker blir til nye plater, armeringsjern smeltes om til nye byggematerialer, og papp blir råstoff for nytt papir, alt i stedet for å bli avfall til sluttbehandling. På den andre siden peker Miljødirektoratet på at feil sortering er en av hovedårsakene til at gjenvinnbare materialer ender som restavfall.
Masternes Gjenvinning: Din makker i sirkulærøkonomien
Hos oss i Masternes Gjenvinning jobber vi hele tiden med å flytte avfallet “så høyt opp i verdikjeden” som mulig. Vi lever ikke av å grave ting ned; vi lever av å sende ressurser videre til et nytt liv. I samarbeid med næringskundene våre jobber vi for å flytte mest mulig avfall oppover i pyramiden. Det innebærer blant annet:
- Tilrettelegging for god sortering
- Veiledning om riktige avfallsløsninger
- Fokus på ombruk og materialgjenvinning
- Dokumenterte og sporbare løsninger
Forbrenning og deponi brukes kun når høyere trinn i pyramiden ikke er mulig. Vi vet at regelverket kan virke komplisert og at hverdagen er travel. Derfor er Masternes Gjenvinning mer enn bare en renovatør, vi er også en rådgiver. Gjennom effektive sorteringsløsninger, videre behandling og tett dialog med kundene bidrar vi til at mest mulig av avfallet går til gjenvinning fremfor deponi. Med tydelige krav, dokumentert kunnskap og gode løsninger kan avfall gå fra å være et miljøproblem til å bli en verdifull ressurs.
Kilder brukt i denne artikkelen:
– Statistisk sentralbyrå (2024): Avfall i Norge 2023 / Avfallsregnskapet
– Miljødirektoratet (2009): Forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall
– Miljødirektoratet (2021): Veileder for kildesortering av næringsavfall
– Miljødirektoratet (2022): Deponering av avfall – miljøeffekter